Hvor ble den berømte tiden av?

Ble litt inspirert av en kommentar til å legge igjen et lite spor. Jeg har vært litt i tvil ang. blogging i det siste, til tross for skrivetrang. Noen ganger faller jeg rett og slett litt ut, og blir oppslukt av alt annet som skjer i livet. Det har vært en travel og merkelig høst rett og slett.

Hjemme: Gutta mine er i farta som bare det. Stortrives i barnehagen, og til tross for min nye jobb klarer vi fortsatt å ha en stressfri hverdag, for det meste i alle fall. Når det gjelder kjærestelivet er jeg mer i tvil, og er en historie for seg selv. Det er så rart, som en familie på fire fungerer vi så bra, men som kjærester er det annerledes. Er det den berømte foreldrefella eller er det noe mer?

Jobb: Kjempespennende og utfordrende! I dag fikk jeg en flott tilbakemelding fra en annen lærer: "Du gjør en fantastisk innsats." Det gjorde dagen min for å si det sånn, dét og at jeg fikk beskjed om at jeg har jobb fram til sommeren (hadde fram til jul). Det er veldig inspirerende i timer hvor du føler du gjør noe bra, og kanskje en liten forskjell også. Jobber både på barnetrinnet og ungdomstrinnet og det er med på at jeg får en meget variert arbeidshverdag, noe som er mest bra, men også litt dårlig noen ganger. Tidligere i høst hadde jeg én klasse å forholde meg til, nå er det veldig mange. Nå har jeg heller ikke så mange klasser alene, jeg har mer styrking og enkeltelever.

Frivillighet: Har jobbet en del frivillig i høst, og det har tatt litt på. En del av meg ønsker å bruke litt av fritiden på å jobbe frivillig, men en annen del av meg angrer. Det er noe med at når jeg har fri vil jeg egentlig være med familien, men så vet jeg at jeg faktisk trenger å gjøre noe for meg, men så blir spørsmålet om dette er noe for meg. Dilemma.

Venner: Det slo meg for en stund siden da jeg leste i et eller annet blad om det å få seg nye venner i den alderen jeg er nå at det først og fremst kanskje er greit å prøve å holde kontakt med de vennene man faktisk har først.. I høst har det gått mest i telefoner og jeg kan telle én venninnekveld i hele høst. Det må jeg gjøre noe med.

Jul: I år håper jeg at julestemningen kommer siden jeg jobber på skolen. Jeg vil så gjerne innføre noen tradisjoner for gutta og gjøre hyggelige ting, og det gjør vi jo også, men julen er litt spesiell for meg siden det er i høytider man særlig blir minnet på de personene som ikke lenger er i livene våres som burde ha vært det, eller den personen som ikke lenger er i livet mitt, broren min. Likevel, julen, og særlig førjulstiden er en tid for refleksjon, tenning av lys og samvær med dine nærmeste, og det er noe jeg liker veldig godt. Så det får jeg bare ta med meg nå som vi snart trår inn i desember.

Ny jobb

Vel, det er samme jobb, men en litt ny innpakning, ungdomsskoleinnpakning. Pubertet, løsrivelse og en ny type oppfattelse av lærerrollen, og voksne generelt. Det er slik jeg husker det. Det blir kjempe spennende, og utfordrene. Det blir fag jeg egentlig ikke kan så mye om, og det blir gym, igjen. I første omgang er det fram til jul, med mulighet til forlengelse. Hvis jeg har skjønt det riktig. Én ting har jeg i alle fall skjønt, at en lærerhverdag i stor grad består av omstilling, raskt. Jeg gleder meg, og gruer meg. Da jeg selv gikk på ungdomskolen sa jeg nemlig at hvis jeg ble lærer skulle jeg ALDRI jobbe på ungdomskolen. Tiden på ungdomsskolen står fortsatt for meg som slitsom, og bråkete. Men så har jeg også lært at noen ganger skal man gjøre det man "frykter" (så galt er det da ikke), eller egentlig ikke har så lyst til, for det kan bli bra. Så det er det jeg gjør nå. Det kan faktisk bli bra. I alle fall lærerikt, og interessant. Og utfordrende, og slitsomt, og, ja, jeg kunne nok fortsatt og fortsatt...

I rykk og napp...

Det er sånn dagene går. Noen dager flyr av gården, andre snegler seg avsted. Noen ganger føler jeg at jeg er med for fullt, andre dager sitter jeg og ser på, føles det som.


Noe som er som det pleier om dagen er gutta mine. Minstemann som våkner halv seks, eldstemann som oppdager mer og mer av livets realiteter, men likevel er en liten gutt. Brødrene som hopper i sofaen, og storebror som organiserer restaurant i gangen for seg og lillebror. I dag serverte han først brødskiver med syltetøy. Selvfølgelig var bordet dekket med duk (teppe), tallerkner, glass og karaffel. Etter en liten stund fortsatte tydeligvis hovedretten, pannekaker. Jeg tror de hadde et fortreffelig måltid, vi fikk ikke være med, så vi fikk nøye oss med å sitte på "voksenbordet", mindre stas enn jeg kan huske det fra jeg selv var liten da det å havne på barnebordet til tider kunne være det kjipeste i verden...

I dag...

I dag hadde du blitt 25 år broren min. Det er den tredje bursdagen uten deg, og det er fortsatt rart at du ikke er her. Vi savner deg. En klok stemme hvisket i øret mitt den dagen vi hadde begravelse: "Fra nå av vil hver dag være litt annerledes." Det er sant, du er i hjertet mitt, men hver dag er en dag uten deg. Selv om vi skaper et liv uten deg i det, er du likevel med, i hjertet, i tankene og i historiene jeg forteller guttene mine om onkelen sin oppe i stjernene. Hver gang vi ser en stjerne blinke høyt der oppe, tenker vi det er deg som vinker og forteller at nå har du det bra.

Hver bursdag vi feiret med deg lagde vi Dansk Eplekake, det skal jeg lage i kveld og fortelle guttene en historie fra da vi var små.

Jeg savner deg broren min.

Produktiv dag

I dag er det første dag etter jeg begynte som vikar (hvis vi ser bort fra høstferien da) at jeg ikke har jobbet. Jeg trodde det bare skulle bli dumt, og at jeg ikke kom til å få gjort annet å surfe litt på nett, rydde og slappe litt av. Men, i dag fikk jeg rett og slett smaken av hvordan jeg ønsker å ha det. Jeg fikk unnagjort nødvendige telefoner og nett-ting, jeg har fått en joggetur i skogen med min kjære, og jeg har vært kreativ, på min måte. Jeg har noen prosjekter sånn helt i startfasen, så i startfasen at det er først nå jeg kaller det prosjekter. Så selv om jeg ikke har vært fysisk på en jobb, og heller ikke tjent penger, har jeg hatt jobbedag her hjemme, og det er en utrolig deilig følelse jeg sitter med. Det ultimate nå er å ha muligheten til å gjøre dette samtidig som jeg tar småvikariater her og der, og noen timesvikariater nå og da. Det beste av alt hvis dette er mulig er jo også at jeg kan beholde en hjemmedag med gutta, og at vi fortsatt er stressfrie. Noe jeg ser vi har godt av alle sammen. Ting er langt fra på plass, og jeg vil gjerne også få tatt PPU, og noen andre fag også, så jeg får se. Men det er så deilig å få glimt av en hverdag lik den i dag, og føle at sånn, sånn kan vi ha det.

Når det gjelder prosjektet mitt skal jeg komme tilbake til det. Det er et skriveprosjekt som for øyeblikket er på innsamlingststadiet. Jeg er så utrolig heldig å ha en rik familiehistorie som jeg ønsker å finne ut av, og tiden vil vise hva resultatet blir.

I dette ruskeværet drømmer jeg meg til dette bildet. Har ikke vært akkurat der, ennå, men en dag skal jeg sette mine føtter på stranda der nede, det er helt sikkert. (Foto: Privat)

Sjokolade

I disse høst-tider er det lettere å ty til noe søtt mens man sitter inne og ser på regnet pisker mot vinduet, i alle fall for min del. Jeg er egentlig ganske enkel i sjokoladeveien, ren er best, og helst så mørk så mulig. Men, nå kommer jeg faktisk til å gjøre noe jeg ikke pleier, anbefale komersielle produkter, men denne sjokoladen er virkelig god. Bergene melk, en sjokolade basert på en gammel oppskrift som var i salg for flere år siden er tilbake. Jeg er for ung til å ha smakt den gamle Bergene melk, men denne blir en slager for meg, det vet jeg, må rett og slett passe meg, og jeg som egentlig ikke er så glad i lys sjokolade...

Høstlørdag

Når været er sånn ute...

Da gjør vi heller sånne ting inne...

Det frister absolutt ikke å gå ut på slike dager, jeg har ikke en gang lyst til å hente avisa. Så da får vi bare ha kosedag inne, og det er ikke bare det, det er veldig koselig. Bare eldstemann får revet seg fra x-box'en, hans favorittlørdagsaktivitet...